Et spinneri i Stavanger Øst - Gjeninnføring av industri i en sammensatt bydel

Navn
Sara Helgheim Tawfiq
Uddannelsesgrad
Kandidat
Fagfelt
Arkitektur
Institut
Bygningskunst og Teknologi
Program
Bosætning, Økologi og Tektonik
År
2017

Stavanger Øst er en bydel hvor bolig og produksjon alltid har eksistert side om side. De siste års utbygging har erstattet produksjonsbygg med boliger og er i ferd med å endre den arkitektonisk diverse karakteren i området. En økende etterspørsel melder seg for lokalprodusert og bæredyktig tekstil, og er i dag mulig på grunn av bruk av moderne teknologi. Spinneriet produserer garn av ull fra truede norske saueraser som blir forfordelt i en global masseproduksjon, og gjenintroduserer produksjon i en bydel som trenger et løft i form av program og aktivitet.

Konseptskisse
Produksjonshall
Ankomst for ull

RELEVANS

Håndstrikking er en stor del av den norske håndværkstradisjonen og folkesjel, og en populær og voksende hobby. Dog er garnproduksjon ofte en unødvendig ubærekraftig prosess, hvor ulla kommer fra den andre siden av jorden, selv om det i Norge finnes et overskudd av ull fra norske sauer, som går til spille. Flere av disse rasene er utrydningstruede fordi ulla ikke blir omsatt, og et spinneri som spinner garn av disse rasene vil kunne utgjøre en stor forskjell for å opprettholde og øke bestandene. En økende etterspørsel melder seg for lokalprodusert og bæredyktig tekstil, og etter tiår med utflytting av produksjon til utlandet er dette i dag mer økonomisk mulig enn for få år siden, på grunn av moderne teknologi og maskinkraft.

 

STED

I Norges fjerde største by Stavanger ligger bydelen Badedammen. Bydelen oppsto med sildefisken på 1850-tallet og ble bygget som en tett bydel med arbeidsbygg langs kystlinja og bolighus på bergtoppene. Navnet kommer fra sjøen midt i området, som siden 1900-tallet har vært det viktigste rekreative området for Badedammen. I dag fremstår bydelen full av skala- og programmessige ytterpunkter. Badedammen befinner seg mellom to store landemerker i betong; broen som knytter Stavanger by med øyene nord for byen troner over Badedammen og de høye siloene danner et bakteppe for bydelen. Her finnes spor fra alle Stavangers distinktive erhvervsperioder, men senere års boligutbygging i vannkanten er i ferd med å endre områdets typologiske blandede karakter. På grunn av oljekrisa som rammet Stavanger i 2014 er ytligere planlagte boligprosjekter stoppet eller utsatt på ubestemt tid. Dette gir mulighet for å tenke nytt i forhold til hvilke funksjoner og bygninger bydelen har bruk for. Det er samtidig et behov for nye arbeidsplasser. Badedammen er en bydel hvor bolig og industri har eksistert side om side, og ved å innføre moderne produksjon kan denne balansen opprettholdes. 

1
/4
1865
1875
1973
2016
Byplan Stavanger
Situasjonsplan Badedammen

SPINNERIET

Spinneriet legger seg på nordsiden Svankevigå, en vik som mot vest trekker havet inn i bydelen Badedammen. Her kan ull fra øyene ankomme via vannveien. På land er ankomsten for trafikk fra nordvest, mens gående og syklende ankommer spinneriet fra sydvest, og får første blikk av spinneriet på tvers av Svankevigå. Plasseringen opp mot mot høyblokkene langs kysten setter en stoppkloss for den seneste utviklingen av ensformig typologier langs vannet.

 

Spinneribygningen består av to typer kropper, «pipene» som inneholder produksjonslinjen samt en besøks- og servicebyging, og bindeleddet mellom disse, som fungerer som varemottak, sirkulasjon og lager.

 

Produksjonslinjen består av fire piper; vaskeri, tørkeri, spinneri del 1 og spinneri del 2. Til sist mot sørøst er den utadvendte bygningen, som inneholder kontorplasser, kurslokaler, kafé og show room. Støpt i betong forankrer pipene seg på stedet. Med sin høyde strekker pipene seg for å møte de omkringliggende erhvervs- og boligblokker, mens den fragmenterte produksjonen snakker til trehusene, som befinner seg syd for tomta, og gjør at bygningen ikke danner rygg. Hver pipe har et ovenlys tilpasset rommets funksjon, og vindushuller i fasaden som innrammer utsiktspunkter i området.

 

Mellom hvert ledd i produksjonen ledes produksjonslinjen ut i en pavillion som i kontrast til pipenes vertikale dimensjon strekker seg som et strikket teppe og forbinder produksjonsrommene. En stor lagerreol spenner seg ut mellom forbindelsesrommets fire hovedsløyler og kan betjenes fra alle sider. Reolene leder beveglesene langs produksjonlinjen, men skaper også gjenveier på tvers gjennom åpninger. Pavillionen er bygget i limtre og alle sider, samt et sentralt atrium har åpne glasspartier så konstuksjonen og kan sees fra ut- og innsiden.

1
/3
Romprogram og Sirkulasjon
Sirkulasjon - Arbeider
Sirkulasjon - Besøkende
Plan
Isometri
Kikk fra Støperigata på tvers av Svankeviken
Kikk fra bybrua