I overgangen - et universitet på Filipstad

Navn
David Eladio Hugo Cabo
Uddannelsesgrad
Kandidat
Skole
Arkitektskolen
Program
Arkitektur, Rum & Tid
År
2016

 

Prosjektet, et universitet for avansert teknologi og computerteknikk, innskriver seg på Filipstadkaia i Oslo som er et sentralt havneområde i utvikling. Universitetet tenkes som en vitens, -og forskningsserver for andre universiteter og blir dermed et lokalt og globalt omdreiningspunkt og læringssted på tvers av de fysiske rammer.

I oppgaven fokuseres det på potensialet i overgangen, mellom fortid og fremtid, by og landskap, avvikling og utvikling. Gjennom konnseptuelle modeller og tegning fremkalles langsomt bygningens organisering og formspråk. En bygning som gjennom sin annerledeshet i program og fremtreden tilføyer området en ny dynamikk. 

fasade syd
1/2
Fasade nord, aften
Fasade nord, dag

PROBLEMSTILLING

Som i så mange byer ser vi i dag hvordan industrien rykker ut av sentrum til fordel for nye attraktive arealer for utbygging. Industrien blir overtatt av boligindustrien og påpeker en begynnende urbanisering. Måten å tenke arkitektur i disse områdene blir ofte, på tross av sine variasjoner i skala og volum, en speiling av hva en politisk og økonomisk virkelighet forventer. Byens utvikling har blitt en reproduksjon av det samme bilde, en fiksering av tid i rom, hvor byrommene har blitt til statiske stillbilder som i sin reproduksjon er tømt for mening. De mister sin kontakt til realitetene, sin evne til å være dynamiske rom.  Hvordan utbygger man disse sentrale deler av byen? Hva skal til for å frigjøre denne fiksering og revitalisere tilstedeværelsen i arkitekturen?

view interiør

STED

Filipstad er et kunstig havneareal i Oslo, som ble fylt ut for og utvide havnen i starten av 1900-tallet. Kaien har flere ganger gjennomgått utvidelser og reprogrammeringer gjennom det siste århundre, hvor den har huset alt fra industri, fergekai, kulldrift og ammunisjonslager, til svømmestadion, og fornøyelsespark. Filipstad har en sentral plassering i den vestlige delen av Oslo, med gangavstand, til Aker brygge, rådhuset og slottet. I dag består det relativt åpne havnelandskapet av noen gjenværende lagerhus og fabriksbygninger, store parkeringsarealer, samt ankomsthavn til Color Line

mellom fjord og by
Sitet ligger i naturlig forlengelse av de resterende kulturelle institusjoner som allerede eksisterer eller er på vei i overgangen til vannet; Nasjonal muset, Deichmanske biliotek, Lambda og Operahuset.

1/4
kulturelle institusjoner
universitetets kobling til byens universiteter
Filipstadkaien
filipstadkaien

Gjennom en reflekterende tegningsform og modellarbeide nærmer prosjektet seg den konkrete plassering. De kontekstuelle tegninger tar utganspunkt i hele området på Filipstad som et felt i forandring. Tengninen tenkes som et palimpsest som gjennom ulike lesninger av tid og sted danner miljøer og grupperinger, ikke som fysiske rammer for et sted men som handlingsrom som oppstår i møtet mellom de ulike lag.

1/2
filipstadkaien -et felt i forandring
filipstadkaien -et felt i forandring

PROGRAM

I de senere år har vi sett hvordan behovet for høyteknologiske verktøy og kompetanser strekker seg langt utover de tekniske universiteter og industrielle fabrikker. Teknologien har beveget seg fra å være et hjelpemiddel som i lang tid har satt rammene for en utvikling, til å bli et kreativt verkøy som stadig utfordrer sine egne grenser.

Universitetet tenkes som samlingspunkt som fremmer utviklingnen mellom det teknologiske [vitenskap, og forskning] og det skapende [kunst og formidling]. Det er et møtested for utveksling og formidling av viten, læring, og praksis lokalt, samtidig som det strekker seg ut til byens og landets andre universiteter og akademier. Bygningen består av tre deler, HUBEN som hoveddelen av universitetet, OPEN SOURCE som en forlengelse av det eksisterende byummet og CPUen som kjernen og den daglige drift. De tre delene graduerer fra det spesifikt programmerte [værksteder, undervisningslokaler, administrasjon] til offentlige funksjoner og byrom [biograf, kafe, studieplasser, fablab]. 

view 1 -multihall

universitetsorganet
I et snitt gjennom universitetsorganet kommer det indre til syne. Som et pulserende organisme, et vev av usynlige relasjoner, dannes et variert landskap som beveger seg mellom det introverte og det ekstroverte, mellom det temporære og det permanente. Som en omsluttende hinne flettes den ytre kontur, som konstant veksler mellom å være en innside og en utside, mellom å avsløre og tilsløre.

1/2
konseptuelt diagram - Snitt i universitetsorganet
konseptuelt diamgram - organets komponenter
view 2 -trappetårn

FREMTREDEN

Bygningens karakterer og utforming fremkalles i møtet mellom de diagrammatiske tegninger, sitets fysiske rammer og et formgivende modellarbeide. Bygningens hovedtrekk er grundplanens landskapelige flate med de store kobberkledte "kroppene" som reiser seg opp av landskapet og utspenner bygningens mer temporære programmer.

1/3
konseptmodell - feltet
konseptmodell - spalten
konseptmodell - kroppene

Bygningen består av tre nivåer. Grundplanen er bygningens mest åpne plan og fungerer som et samlingspunkt og bindeledd mellom bygningens ulike programmer. Her får byens landskap lov til å strømme gjennom bygningen. Ulike nivåer og spor i landskapet danner pasasjer, mindre og større markeringene i landskapet danner miljøer, grupperinger, og soner.

1/5
bevegelsesdiagram og fordelig over tre plan
feltet som en forlengelse av byens rom
søylene som markeringer og inndelinger
Elementer rommer mindre programmer
Kroppene rommer de viktige programmene

I grundplanen finnes bl.a kafé, fablab, kino, utstillinsområde og studieplasser. De to øvrige nivåer er hovedsaklig for universitetets studenter og ansatte. I den nedre planen finnes spesialiserte verksteder, motioncapture, it-lab og studieplasser. I det øverste nivå er man adskilt fra byen, her svever man over landskapet og beveger seg fritt mellom undervisningslokaler og verksteder, med visuell kontakt til resten av bygningen

view 3 -landskapet og kroppene
plan: 0
plan: 1
Plan: -1
Lengdesnitt
tverrsnitt
fasadeopstalt nord-vest
view 4 -studiemiljøer og administrasjon