Nerdammen

Navn
Rosita Jansen
Uddannelsesgrad
Kandidat
Skole
Arkitektskolen
Program
Kulturarv, Transformation og Restaurering
År
2017

Turisthytter i Finnemarka

 

Bakgrunn

Det å gå på tur og å være ute i naturen er en stor og viktig del av den norske identitet. Jeg har tegnet hytter i naturen som skal få en til å glemme hverdagen i byen. Jeg vil at opplevelsen skal bringe en tilbake til en annen tid. Til den gang det ikke var innlagt vann eller strøm og før mobiltelefonen fantes. Jeg ønsker å skape et sted hvor man kan nyte naturen og de rundt seg.

Den Norske Turistforening arbeider for å bevare natur og kulturverdier samt å fremme et enkelt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv. Foreningen merker stier og skiløyper, og tilrettelegger for overnatting i hytter for sine medlemmer. Den Norske Turistforening har i dag flest hytter på fjellet, og langt fra der folk bor. I en travel hverdag kan avstand og reisetid fort bli avgjørende. Både av hensyn til miljø og tilgjengelighet er det derfor viktig å legge til rette for enkel og kort reisevei for brukeren. Jeg har derfor valgt å tegne nye hytter i nærområdene der folk bor.

 

Stedet

De to sites jeg har valgt ligger ved Nerdammen i Finnemarka. Finnemarka er et skogsområde i Buskerud fylke, 50 km sydvest for Oslo. Området er nesten like stort som Bornholm, med et areal på 430 km2. Terrenget veksler mellom tett furuskog og små tjern, nakne svaberg og lyng, stille fiskevann og brusende elver, granbevokste åskammer og dype daler.

 

 

Det første site ligger i den sydlige delen av Nerdammen. Solberg Spinderi bygget i 1901 en ny granittdemning for å sikre bedre vanntilførsel til møllene i spinneriet, som ligger lengre nede i dalen. Midt på denne demningen oppførte Spinderiet damhytta. En liten laftet tømmerhytte, med utvendig rødmalt kledning og blikktak. For å spare på vannet skulle en arbeider fra Solberg Spinderi åpne og lukke for vannet når spinneriet ikke var i bruk på natten. Damvokteren sov derfor i hytta. Mitt andre site, Damslett, ligger på en liten odde på østsiden av Nerdammen, 600 meter fra Damhytta.

Fra det store åpne landskap på demningen og inn i småskogen til Damslett. Den lille odden er omkranset av blåbærlyng og furutær. Midt på odden ligger en enkel liten trehytte, trolig fra 1950-tallet. 

Hytta er i meget dårlig stand og det er funnet råte flere steder i den bærende konstruksjonen. Det er lite hensiktsmessig å restaurere hytta da dette vil kreve store strukturelle endringer. Eksisterende hytte er også for liten til tiltenkt bruk, og det har vært en forutsetning for min oppgaven at hytta rives.

 

Prosess

Da det ikke eksisterte tegninger på Damhytta, har jeg brukt mye tid på å måle den opp i detalj, for å forstå hvordan den har vært bygget opp. Etter oppmålingen har jeg laget en større analyse og verdisetting av Damhytta. Den består av en Historisk, Teknisk og Arkitektonisk analyse. Her har jeg tatt stilling til de bærende bevaringsverdier og gitt mine anbefalinger til restaurering og transformasjon.

De to bildene viser Damhytta i påsken i 1931 og er et utdrag fra min analyse og verdisetting. Hyttas fundament er en del av demningen og forsvinner ned i vannet. Mot øst er hyttas eneste vindu. Vinduskarm og lister fremstår som uendret fra oppførelsen. Inngangsdøren er plassert til høyre i den sydlige fasaden og sentrisk opp under mønet i gavlen er en loftsluke. Damhyttas utvendige kledning er tydelig preget av råte og stedvis i svært dårlig stand. Innvendig tømmerkonstruksjon og bærende takkonstruksjon er eldre og begge i god stand. Utvendig er taket tekket med nye metallplater. Innvendig er en kvadratisk åpen plan. Veggen mot nord er kledd med hvitmalt panel, som trolig er montert rett på den laftete tømmerveggen. De tre andre veggene har eksponert laft. Til høyre er en mursteins vegg med et lag puss. Foran denne en gammel ovn. Pipen er i dag fjernet. Det er stedvis flotte gamle lister rundt dør, vindu og gulv. Den innvendige inngangsdøren er flott og typisk for perioden med speil. 

 

1/11

Detaljen

Jeg har ønsket å lære av den eksisterende damhytta, dens konstruksjon og materialitet, for så å bruke det til min addisjon. Her ses  først en detalj av den eksisterende gesims i damhytta. Så mitt forslag til hvordan man kan restaurere denne, og til sist har jeg med dagens materialer og teknikker overføre denne detaljen til min addisjon. Her blir Damhyttas tømmerkonstruksjon erstattet med massivtre, men har på lik linje med Damhytta en indre bærende konstruksjon med en utvendig isolasjon og beskyttende kledning.

Restaurering Damhytta

Det opprinnelige uttrykket med den klare kompakte bygningskropp og dens presise plassering på kanten av demningen gjenskapes. Over flomløpet støpes det broer i betong. Nytt stålrekkverk  monteres på ytterkanten av demningen. Videre får damhytta ny utvendig rødmalt kledning. Den gamle loftsluken erstattes med et vindu som kan åpnet fra hemsen. Det er funnet gamle og trolig originale vinduer inne i damhytta. Disse restaureres og gjeninnsettes. Kanten ned mot vannet markeres. Eksisterende takkonstruksjon og blikktak er i god stand og forblir uendret. Det nye stålrekkverket underdanner seg damhytta og på avstand vil det gå i et med naturen i bakkant. I den nordlige gavlen lages en ny åpning i tømmerveggen. To skyvedører i glass, gjør at utsikten utover Nerdammen kan nytes fra hytta. Om morgenen kan man åpne døren og slippe morgensolen inn, og nyte en kopp kaffe i vannkanten.

For å bevare uttrykket med de innvendige tømmerveggene isoleres hytta utvendig. Jeg åpner opp himlingen ut mot vannet og ettablere en hems på eksisterende loft. Jeg legger nye gulvbord til hemsen oppå eksisterende bjelkelag, slik at bjelkene på undersiden vil være eksponert. På hemsen blir det soveplass til 4 personer. Det settes inn en ny ovn og pipe. Muren bak ovnen repareres med et nytt lag puss. Taket isoleres og gavlveggen på hemsen kles med stående panel. Terrassedekket rundt hytte er fjernet. For å sikre god lufting og for å unngå vannskader på den nederste delen av kledningen, monteres denne med god avstand til betongdekket. Det eksisterende innvendige betonggulv avrettes. Oppå dette legges en fuktsperre, som brettes opp mot siden av veggen. Over dette et lag med ullpapp. Til sist legges et nytt tregulv.

1/11

Damslett

Her ses en situasjonsplan av odden ved Damslett. Jeg har delt Damslett opp i flere deler, en felleshytte, fire små sovehytter og en sauna. Felleshytta ligger nærmest turstien. Den består av en uisolert del, med utedass og vedbod og en isolert del, med tørkerom, kjøkken og stue. og mellom disse er en snøfri overbygget inngang. Her er det god plass til å sette fra seg sekken og skiene på det tørre terrassedekket. På kanten mellom land og vann står saunaen, med en liten badebrygge mot syd. Etter å ha gått rundt på sitet har jeg valgt ut fire stedet med ulike kvaliteter der sovehyttene skal plasseres. Det er steder det føles trygt å oppholde seg og der naturen har gjort plass. 

 

Sovehytta bygges i fire ulike størrelser. En med en dobbeltseng. En med to enkeltsenger. En med to dobbeltsenger som køyeseng. Og en med to køyesenger.

Sovehytta

For å sikre en snøfri inngang til hytta på vinteren er inngangspartiet trukket litt inn fra fasaden. Her er det plass til å sette skiene, våte støvler eller sekken, før man går inn i hytta. Spaden for måking av snø er lett tilgjengelig ved døråpningen. For å gjøres hyttas fotavtrykk på naturen så lite som mulig står hytta på tynne stålsøyler. Det borres hul i fjellet til stålsøylene som gyses fast. Stålsøylene er trukket litt inn under hytta for å unngå at mus kan klatre opp og inn i hytta. Stålsøylene monteres til en limtreramme, som massivtrehytta plasseres oppå. Massivtredekket legger seg oppå limtrerammen. Dekket er isolert med trefiberisolasjon i underkant, så et lag med vindsperre og til sist en 4mm tynn fiber-cement plate for å beskytte undersiden av hytta mot vind og vær. Den innvendige bærende massivtreveggen er også isolert utvendig. Så et lag med vindsperre før utlekting av utvendig kledning. Jeg har valgt å bruke malmfuru, som er kjærneveden på furuen, som utvendig kledning. Dette er et robust materiale og har en lang levetid uten behov for vedlikehold. Denne kledningen har historisk vært brukt mye i Norge, og det er mange eksempler på fasader som har stått ubehandlet i flere 100 år.

Til høyre for inngangen er det god plass til å sitte på sittebenken for å ta av seg skoene. benken kan også brukes som en ekstraseng. Det våte tøye kan henges på krokene til venstre for inngangen. Ovnen står på en stålplate hvor våte sko kan stå og tørke. Vinduet foran sengen er plassert en smule høyere enn vinduet ved sittebenken, slik at turgåere utenfra ikke vil ha direkte innsyn. Vinduskarmene er dype slik at det er plass til stearinlys. I bakkant av sengen er en liten hylle, med plass til å legge fra seg en bok eller hodelykten. Til venstre for sengen er en lufteluke. Det er åpnet ned under terrassedekket ved inngangen, slik at snø og regn kan renne ned på bakken under hytta. Under sittebenken er det flere små hyller. Her er det plass til tørre sko, bøker og spill. Her ligger også hytteboka hvor man skriver en liten hilen før man drar. Veden til ovnen er plassert i hyllen under sittebenken rett ved inngangen. På veggen henger det en kost, slik at man kan vaske før man reiser igjen. På veggen bak ovnen er det murt opp brannmursplater med et lag puss. Sengene er hevet 70cm over gulvet for å få plass til to små oppbevaringsrom. Her er det god plass til hund i det ene rommet og store ryggsekker i det andre rommet. I likhet med de andre detaljene i min addisjon er prinsippet for denne detaljen basert på prinsippet fra damhytta. Med en innvendig bærende eksponert trekonstruksjon, som er isolert utvendig. Loftet innvendig er også i massivtre og igjen med utvendig isolering. Taket er et bordtak av malmfuru, samme materiale som den utvendige kledningen. Utvendig vindusprofil og vindusbrett er begge i aluminium da det er et bestandig materiale som har en lang leve tid.   

I 2017-19 satser KADK på FN’s verdensmål
Det afspejler sig i forskning, undervisning og afgangsprojekter. Dette projekt har forholdt sig til følgende FN-mål:
Good health and well-being (3)